Gauss

Français

Lutter
Survivre
S’adapter
S’associer
Penser, s’ancrer, Pérenniser
Trouver sa place et son activité, être aimé
Faire en sorte de coordonner ses actions, entreprendre
Résoudre les problèmes qui agacent et font peur, tout le temps
Organiser son travail, travailler son organisation
Réussir, séduire, convaincre, être aimé
S’accomplir, se trouver
Faire le soi, pardonner
Faire l’amour
Être soi
Être l’amour
Être

Norwegian

Kjempe
Overleve
Tilpasse seg
Samarbeide
Tenke, forankre, forevige

Finne sin plass, sin aktivitet, bli elsket
Sørge for å koordinere handlingene sine.
Være seg selv, tilgi hele tiden
Sørge for å koordinere handlingene sine.
Være seg selv
Ta initiativ
Løse problemene som irriterer og skremmer, hele tiden
Organisere arbeidet sitt, arbeide med organiseringen
Lykkes, forføre, overbevise, bli elsket
Oppnå, finne seg selv
Være seg selv, tilgi hele tiden
Elske, elske
Være seg selv
Være kjærligheten
Å være
Å være

Gauss

Lutter
Survivre
S’adapter
S’associer
Penser, s’ancrer, Pérenniser
Trouver sa place et son activité, être aimé
Faire en sorte de coordonner ses actions, entreprendre
Résoudre les problèmes qui agacent et font peur, tout le temps
Organiser son travail, travailler son organisation
Réussir, séduire, convaincre, être aimé
S’accomplir, se trouver
Faire le soi, pardonner
Faire l’amour
Être soi
Être l’amour
Être

Kjempe
Overleve
Tilpasse seg
Samarbeide
Tenke, forankre, forevige

Finne sin plass, sin aktivitet, bli elsket
Sørge for å koordinere handlingene sine.
Være seg selv, tilgi hele tiden
Sørge for å koordinere handlingene sine.
Være seg selv
Ta initiativ
Løse problemene som irriterer og skremmer, hele tiden
Organisere arbeidet sitt, arbeide med organiseringen
Lykkes, forføre, overbevise, bli elsket
Oppnå, finne seg selv
Være seg selv, tilgi hele tiden
Elske, elske
Være seg selv
Være kjærligheten
Å være
Å være


Substraksjon

Français

Moins prévoir
Moins dire
Moins consommer
Moins faire
Moins vouloir
Moins prétendre
Moins avoir
Moins attendre
Moins savoir
Plus entendre
Ce à quoi nous laissons place

Norwegian

Planlegge mindre
Si mindre
Forbruke mindre
Gjøre mindre
Ville mindre
Påstå mindre
Eie mindre
For vente mindre
Vite mindre
Lytte mer
Til det vi gir plass til

Substraksjon

Moins prévoir
Moins dire
Moins consommer
Moins faire
Moins vouloir
Moins prétendre
Moins avoir
Moins attendre
Moins savoir
Plus entendre
Ce à quoi nous laissons place

Planlegge mindre
Si mindre
Forbruke mindre
Gjøre mindre
Ville mindre
Påstå mindre
Eie mindre
For vente mindre
Vite mindre
Lytte mer
Til det vi gir plass til


Culpa

Français

Hétérotrophes, prédateurs, cultivants
Maintiennent leur chair, temporairement
Dans ce battement de cil d’une vie terrestre
Exploitent, coupables.

Quel sens est alors au chemin
Rendu pénible sous le poids d’une telle condition ?

Il vient, lentement. Progressif, joueur, changeant.
Le Pardon, parfois se montre, souvent se repaît
Des mues de l’Acceptation.

On ne résout pas l’agitation avec plus d’agitation
Et en attendant de me réconcilier avec le silence
Je me regarde.

Peut être accueillerai-je chez l’autre demain
Ce que je vois aujourd’hui.

Norwegian

Heterotrofe, rovdyr, dyrkere
Opprettholder kjødet deres, midlertidig
I dette øyeblikks liv på jorden
Utnytter, skyldige.
Hva er så meningen med veien
Vanskeliggjort under vekten av en slik tilstand?
Den kommer, sakte. Gravdvis, leken, skiftende.
Tilgivelsen, noen ganger viser den seg, ofte næres den
Av akseptens ham

Man løser ikke uro med mer uro
Og mens jeg venter på å forsone meg med stillheten
Ser jeg på meg selv.

Kanskje jeg i morgen av den andre vil motta
Det som jeg ser i dag.

Culpa

Hétérotrophes, prédateurs, cultivants
Maintiennent leur chair, temporairement
Dans ce battement de cil d’une vie terrestre
Exploitent, coupables.

Quel sens est alors au chemin
Rendu pénible sous le poids d’une telle condition ?

Il vient, lentement. Progressif, joueur, changeant.
Le Pardon, parfois se montre, souvent se repaît
Des mues de l’Acceptation.

On ne résout pas l’agitation avec plus d’agitation
Et en attendant de me réconcilier avec le silence
Je me regarde.

Peut être accueillerai-je chez l’autre demain
Ce que je vois aujourd’hui.

Heterotrofe, rovdyr, dyrkere
Opprettholder kjødet deres, midlertidig
I dette øyeblikks liv på jorden
Utnytter, skyldige.
Hva er så meningen med veien
Vanskeliggjort under vekten av en slik tilstand?
Den kommer, sakte. Gravdvis, leken, skiftende.
Tilgivelsen, noen ganger viser den seg, ofte næres den
Av akseptens ham

Man løser ikke uro med mer uro
Og mens jeg venter på å forsone meg med stillheten
Ser jeg på meg selv.

Kanskje jeg i morgen av den andre vil motta
Det som jeg ser i dag.


Junoon

Français

Respiration
Passion
Echange
Empathie
Amour
Unité

Hindi

Saans lene
Junoon
Saajha
Samaanubhooti
Pyaar
Ekta

Junoon

Respiration
Passion
Echange
Empathie
Amour
Unité

Saans lene
Junoon
Saajha
Samaanubhooti
Pyaar
Ekta


Syv åser og en elv

Français

Mon cœur en mouvement se reconnaît en toi
Il s’entremêle dans tes sombres méandres
À tout instant il reconnecte avec toi
L’indescriptible étreinte de 7 collines et une rivière.
Reconnecté à ton courant
Électrisé et ébloui
Je vibre à ta fréquence
Cela boucle dans ma tête
M’appelant à revenir près de toi.
La sérénité des sept collines
Et la force de la rivière.
Au-delà de cette muraille
Je vois ta vraie nature.
En mon fort, tu résides
Ainsi je me sens exister
Et le temps n’a plus de prise
L’ancrage des sept collines
Et l’énergie de la rivière

Mon cœur en mouvement se reconnaît en toi
Il s’entremêle dans tes sombres méandres
Mon âme chemine forte de ce que tu es
Et grandit en s’inspirant de toi
À tout instant ils reconnectent avec toi
L’indescriptible étreinte de 7 collines et une rivière.

Je me regarde dans ton reflet
Et c’est là que je comprends
À quel point nous sommes liés
L’intensité de notre courant
Ma façon de te regarder
La complexité de mes sentiments.

Embrasser pleinement cette liberté
De pouvoir revenir à chaque instant
De savoir le plaisir de se retrouver
Que ce n’est pas une question d’instant
Car ton unique pensée
M’anime comme d’être présent
Même en étant séparés
On s’attire comme des aimants
La douceur de se sentir protégé
Un refuge une bulle dans le temps
Mon ancre de sécurité
Dans un monde parfois trop grand
Le bonheur des moments partagés
Me transporte pendant si longtemps
C’est pour cela que je sais
Que l’on se retrouvera comme avant.
7 collines et une rivière !!
Cette force et cette énergie me permet d’avancer
Je ressors encore plus fort de tout ce qu’on a su échanger
De solides racines sont une base pour pouvoir s’envoler
Je ne sais pas où je vais mais je sais où je reviendrai
Tout sera choix, je ne suivrai aucune destinée
J’ai la puissance de 7 collines et une rivière!

Norwegian

Mitt hjerte i bevegelse kjenner seg igjen i deg,
Det vikler seg inn i dine mørke slyng.
Til enhver tid finner det tilbake til deg –
Den ubeskrivelige omfavnelsen
Av syv åser og en elv.
Gjenkoblet med din strøm,
Elektrisk, blendet –

Jeg vibrerer i din frekvens.
Det gjentar seg i mitt sinn,
En uro som kaller meg hjem til deg.
Stillheten fra de syv åsene,
Og elvens kraft.
Bak murene ser jeg deg klart:
Din sanne natur.
I mitt dypeste indre bor du,
Og slik kjenner jeg at jeg er.
Tiden mister sitt tak –
Forankret i åsenes styrke,
Drevet av elvens energi.
Syv åser og en elv.

Mitt hjerte i bevegelse kjenner seg igjen i deg, det snor
Seg i dine mørke strømmer. Min sjel vandrer, styrket av det du er,
Og vokser i inspirasjonen du gir. Alltid gjenforenes de med deg
Den ordløse omfavnelsen av syv åser og en elv.
Jeg ser meg selv i ditt speilbilde,
Og i det øyeblikket forstår jeg
Hvor sterkt vi er forbundet.
Strømmen mellom oss måten jeg ser på deg
De lagvise følelsene i meg.
Å kunne omfavne denne friheten
Å vende tilbake når som helst,
Å kjenne gleden ved gjenkjennelsen
Å vite at det ikke handler om øyeblikk,
For tanken på deg alene tenner mitt nærvær.
Selv når vi er langt fra hverandre,
Trekker vi mot hverandre som magneter.
Den milde tryggheten – et tilfluktssted, en tidløs boble,
Mitt anker av ro i en verden som
Noen ganger er for stor.

Gleden i delte stunder
Bærer meg lenge.
Og derfor vet jeg:
Vi vil møtes igjen, som før.
Syv åser og en elv!
Denne styrken, denne strømmen, lar meg gå videre.
Alt vi har delt har gjort meg sterkere. Dype røtter er grunnlaget for å kunne fly. Jeg vet ikke Hvor jeg skal, men jeg vet hvor jeg vil vende tilbake .Alt er valg – jeg følger ingen skjebne.
For i meg bærer jeg kraften fra
Syv åser og en elv.

Syv åser og en elv

Mon cœur en mouvement se reconnaît en toi
Il s’entremêle dans tes sombres méandres
À tout instant il reconnecte avec toi
L’indescriptible étreinte de 7 collines et une rivière.
Reconnecté à ton courant
Électrisé et ébloui
Je vibre à ta fréquence
Cela boucle dans ma tête
M’appelant à revenir près de toi.
La sérénité des sept collines
Et la force de la rivière.
Au-delà de cette muraille
Je vois ta vraie nature.
En mon fort, tu résides
Ainsi je me sens exister
Et le temps n’a plus de prise
L’ancrage des sept collines
Et l’énergie de la rivière

Mon cœur en mouvement se reconnaît en toi
Il s’entremêle dans tes sombres méandres
Mon âme chemine forte de ce que tu es
Et grandit en s’inspirant de toi
À tout instant ils reconnectent avec toi
L’indescriptible étreinte de 7 collines et une rivière.

Je me regarde dans ton reflet
Et c’est là que je comprends
À quel point nous sommes liés
L’intensité de notre courant
Ma façon de te regarder
La complexité de mes sentiments.

Embrasser pleinement cette liberté
De pouvoir revenir à chaque instant
De savoir le plaisir de se retrouver
Que ce n’est pas une question d’instant
Car ton unique pensée
M’anime comme d’être présent
Même en étant séparés
On s’attire comme des aimants
La douceur de se sentir protégé
Un refuge une bulle dans le temps
Mon ancre de sécurité
Dans un monde parfois trop grand
Le bonheur des moments partagés
Me transporte pendant si longtemps
C’est pour cela que je sais
Que l’on se retrouvera comme avant.
7 collines et une rivière !!
Cette force et cette énergie me permet d’avancer
Je ressors encore plus fort de tout ce qu’on a su échanger
De solides racines sont une base pour pouvoir s’envoler
Je ne sais pas où je vais mais je sais où je reviendrai
Tout sera choix, je ne suivrai aucune destinée
J’ai la puissance de 7 collines et une rivière!

Mitt hjerte i bevegelse kjenner seg igjen i deg,
Det vikler seg inn i dine mørke slyng.
Til enhver tid finner det tilbake til deg –
Den ubeskrivelige omfavnelsen
Av syv åser og en elv.
Gjenkoblet med din strøm,
Elektrisk, blendet –

Jeg vibrerer i din frekvens.
Det gjentar seg i mitt sinn,
En uro som kaller meg hjem til deg.
Stillheten fra de syv åsene,
Og elvens kraft.
Bak murene ser jeg deg klart:
Din sanne natur.
I mitt dypeste indre bor du,
Og slik kjenner jeg at jeg er.
Tiden mister sitt tak –
Forankret i åsenes styrke,
Drevet av elvens energi.
Syv åser og en elv.

Mitt hjerte i bevegelse kjenner seg igjen i deg, det snor
Seg i dine mørke strømmer. Min sjel vandrer, styrket av det du er,
Og vokser i inspirasjonen du gir. Alltid gjenforenes de med deg
Den ordløse omfavnelsen av syv åser og en elv.
Jeg ser meg selv i ditt speilbilde,
Og i det øyeblikket forstår jeg
Hvor sterkt vi er forbundet.
Strømmen mellom oss måten jeg ser på deg
De lagvise følelsene i meg.
Å kunne omfavne denne friheten
Å vende tilbake når som helst,
Å kjenne gleden ved gjenkjennelsen
Å vite at det ikke handler om øyeblikk,
For tanken på deg alene tenner mitt nærvær.
Selv når vi er langt fra hverandre,
Trekker vi mot hverandre som magneter.
Den milde tryggheten – et tilfluktssted, en tidløs boble,
Mitt anker av ro i en verden som
Noen ganger er for stor.

Gleden i delte stunder
Bærer meg lenge.
Og derfor vet jeg:
Vi vil møtes igjen, som før.
Syv åser og en elv!
Denne styrken, denne strømmen, lar meg gå videre.
Alt vi har delt har gjort meg sterkere. Dype røtter er grunnlaget for å kunne fly. Jeg vet ikke Hvor jeg skal, men jeg vet hvor jeg vil vende tilbake .Alt er valg – jeg følger ingen skjebne.
For i meg bærer jeg kraften fra
Syv åser og en elv.


Arbeid

Français

Fruit d’un labeur pugnace, il est un formidable édifice
Une charpente en bois sombre, élancée, symétrique
Trône avec tant de majesté
Que même les oiseaux n’osent s’y poser

Une vie d’études, raisonnée et assidue
Parle en chaque mot de bienveillant conseil
La connaissance de l’érudit berce de clarté
Même les enfants dont la parole n’est pas encore formée

Puis il y a ce travail, glaçant, sensible
Dont le sujet, enfoui dans le dédale, veille
Attend son heure d’être regardée
Une émotion.

Norwegian

Det er et formidabelt byggverk, frukten av iherdig arbeid.
Et mørkt, slankt og symmetrisk rammeverk av tre
Troner med slik verdighet
At selv ikke fuglene våger å sette seg der

Et liv i studier, fornuftig og flittig
I hvert ord ligger vennlige råd
Kunnskapen til den lærde gir klarhet
Selv for barn som ikke snakker

Så er det dette arbeidet, følsomt
Der motivet, skjult i labyrinten, holder vakt
Venter på sin time til å bli sett
En følelse.

Arbeid

Fruit d’un labeur pugnace, il est un formidable édifice
Une charpente en bois sombre, élancée, symétrique
Trône avec tant de majesté
Que même les oiseaux n’osent s’y poser

Une vie d’études, raisonnée et assidue
Parle en chaque mot de bienveillant conseil
La connaissance de l’érudit berce de clarté
Même les enfants dont la parole n’est pas encore formée

Puis il y a ce travail, glaçant, sensible
Dont le sujet, enfoui dans le dédale, veille
Attend son heure d’être regardée
Une émotion.

Det er et formidabelt byggverk, frukten av iherdig arbeid.
Et mørkt, slankt og symmetrisk rammeverk av tre
Troner med slik verdighet
At selv ikke fuglene våger å sette seg der

Et liv i studier, fornuftig og flittig
I hvert ord ligger vennlige råd
Kunnskapen til den lærde gir klarhet
Selv for barn som ikke snakker

Så er det dette arbeidet, følsomt
Der motivet, skjult i labyrinten, holder vakt
Venter på sin time til å bli sett
En følelse.


Løvetann

Français

S’ancrer, s’épanouir, s’envoler , Dans l’apaisement je me déploie.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, S’aimer, c’est savoir lâcher prise.

Un chemin vers une compréhension directe et intime de la réalité.
Se libérer à travers une sagesse profondément humaine.
L’amour bienveillant. Un amour désintéressé sans attente de réciprocité.
La compassion. Le désir sincère d’alléger la souffrance d’autrui. La joie altruiste.
La capacité de se réjouir du bonheur des autres.
L’équanimité. Un état d’esprit équilibré, libre de préjugés et d’attachement.
L’amour universel permet le détachement, et par extension, la fin de la souffrance.
Tout n’est qu’une illusion pour donner un sens à ce qui n’en a pas,
La vérité est insaisissable, tout n’est qu’impermanence.
Quel sens à cette lumière ?

J’ai été frappé par les orages. Et touché par le vent.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, J’accepte et ne lutte pas.
J’ai résisté aux sécheresse, On m’a marché dessus.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, Je ploie, j’élabore et je vis.
Jour et nuit être seul, Au milieu du monde.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, Dans l’apaisement je me déploie.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, S’aimer c’est savoir lâcher prise.

Norwegian

Alt er forgjengelig.
Hva er meningen med dette lyset?
En vei mot en direkte og inderlig forståelse av virkeligheten.
Å bli fri gjennom en dypt menneskelig visdom.
Den kjærlige godheten.
En uselvisk kjærlighet, fri for behovet for gjengjeldelse.
Medfølelsen.
Et oppriktig ønske om å lindre andres lidelse.
Den medfølende gleden.
Evnen til å fryde seg over andres lykke.
Sinnsro.
En balansert tilstand, fri for fordommer og begjær.
Den universelle kjærligheten gjør løsrivelse mulig og dermed enden på lidelse.

Alt er bare illusjon,
En mening vi gir til det meningsløse.
Sannheten kan ikke gripes.
Alt er forgjengelig.
Hva er meningen med dette lyset?
Alt er bare illusjon,
en mening vi gir til det meningsløse.
Sannheten kan ikke gripes.
Alt er forgjengelig.
Hva er meningen med dette lyset?
Alt er bare illusjon,
en mening vi gir til det meningsløse.
Sannheten kan ikke gripes.
Jeg ble rammet av stormene.
Og rørt av vinden.
Jeg ble rammet av stormene.
Og rørt av vinden.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
I fred folder jeg meg ut.
Å slå rot, å blomstre, å fly –
å elske er å gi slipp.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
Jeg godtar, jeg strider ikke.
Jeg har stått imot tørker.
Jeg har blitt tråkket på.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
Jeg bøyer meg, jeg bygger, jeg lever.
Dag og natt alene,
Midt i verden.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
I fred folder jeg meg ut.
Å slå rot, å blomstre, å fly –
Å elske er å gi slipp.

Løvetann

S’ancrer, s’épanouir, s’envoler , Dans l’apaisement je me déploie.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, S’aimer, c’est savoir lâcher prise.

Un chemin vers une compréhension directe et intime de la réalité.
Se libérer à travers une sagesse profondément humaine.
L’amour bienveillant. Un amour désintéressé sans attente de réciprocité.
La compassion. Le désir sincère d’alléger la souffrance d’autrui. La joie altruiste.
La capacité de se réjouir du bonheur des autres.
L’équanimité. Un état d’esprit équilibré, libre de préjugés et d’attachement.
L’amour universel permet le détachement, et par extension, la fin de la souffrance.
Tout n’est qu’une illusion pour donner un sens à ce qui n’en a pas,
La vérité est insaisissable, tout n’est qu’impermanence.
Quel sens à cette lumière ?

J’ai été frappé par les orages. Et touché par le vent.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, J’accepte et ne lutte pas.
J’ai résisté aux sécheresse, On m’a marché dessus.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, Je ploie, j’élabore et je vis.
Jour et nuit être seul, Au milieu du monde.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, Dans l’apaisement je me déploie.
S’ancrer, s’épanouir, s’envoler, S’aimer c’est savoir lâcher prise.

Alt er forgjengelig.
Hva er meningen med dette lyset?
En vei mot en direkte og inderlig forståelse av virkeligheten.
Å bli fri gjennom en dypt menneskelig visdom.
Den kjærlige godheten.
En uselvisk kjærlighet, fri for behovet for gjengjeldelse.
Medfølelsen.
Et oppriktig ønske om å lindre andres lidelse.
Den medfølende gleden.
Evnen til å fryde seg over andres lykke.
Sinnsro.
En balansert tilstand, fri for fordommer og begjær.
Den universelle kjærligheten gjør løsrivelse mulig og dermed enden på lidelse.

Alt er bare illusjon,
En mening vi gir til det meningsløse.
Sannheten kan ikke gripes.
Alt er forgjengelig.
Hva er meningen med dette lyset?
Alt er bare illusjon,
en mening vi gir til det meningsløse.
Sannheten kan ikke gripes.
Alt er forgjengelig.
Hva er meningen med dette lyset?
Alt er bare illusjon,
en mening vi gir til det meningsløse.
Sannheten kan ikke gripes.
Jeg ble rammet av stormene.
Og rørt av vinden.
Jeg ble rammet av stormene.
Og rørt av vinden.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
I fred folder jeg meg ut.
Å slå rot, å blomstre, å fly –
å elske er å gi slipp.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
Jeg godtar, jeg strider ikke.
Jeg har stått imot tørker.
Jeg har blitt tråkket på.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
Jeg bøyer meg, jeg bygger, jeg lever.
Dag og natt alene,
Midt i verden.

Å slå rot, å blomstre, å fly –
I fred folder jeg meg ut.
Å slå rot, å blomstre, å fly –
Å elske er å gi slipp.


Konflikter

Français

En cette carrière ensoleillée, une triste découverte
Tant d’armures sombres et pourrissantes
Témoignent d’une lutte passée qui se ressent dans le présent
Une masse noirâtre de métal, de chair et d’ossements
Rassemble au plus près ceux qui se sont le plus haï.

Dans ce lieu de beauté, qui l’eut soupçonné ?

On ne peut plus la refermer la cavité criante
Suffirait-il d’un feu extraordinaire pour la purifier ?
J’erre non loin, hagard, déjà me concentre,
A sur le sentier douteux, ne pas glisser.

Norwegian

Ikke å skli på den tvilsomme stien.

I dette solfylte steinbruddet, en trist oppdagelse
Så mange mørke og råtnende rustninger
Som vitner om en tidligere kamp som merkes i nåtiden
En svart masse av metall, kjøtt og bein
Bringer nærmere sammen de som hatet hverandre mest.
På dette vakre stedet, hvem skulle trodd det?
Vi kan ikke lenger lukke det skrikende hulrommet
Ville en ekstraordinær ild være nok til å rense det?
Jeg vandrer i nærheten, forvirret, konsentrerer meg allerede
For ikke å skli på den tvilsomme stien.

På dette vakre stedet, hvem skulle trodd det?
Vi kan ikke lenger lukke det skrikende hulrommet

Konflikter

En cette carrière ensoleillée, une triste découverte
Tant d’armures sombres et pourrissantes
Témoignent d’une lutte passée qui se ressent dans le présent
Une masse noirâtre de métal, de chair et d’ossements
Rassemble au plus près ceux qui se sont le plus haï.

Dans ce lieu de beauté, qui l’eut soupçonné ?

On ne peut plus la refermer la cavité criante
Suffirait-il d’un feu extraordinaire pour la purifier ?
J’erre non loin, hagard, déjà me concentre,
A sur le sentier douteux, ne pas glisser.

Ikke å skli på den tvilsomme stien.

I dette solfylte steinbruddet, en trist oppdagelse
Så mange mørke og råtnende rustninger
Som vitner om en tidligere kamp som merkes i nåtiden
En svart masse av metall, kjøtt og bein
Bringer nærmere sammen de som hatet hverandre mest.
På dette vakre stedet, hvem skulle trodd det?
Vi kan ikke lenger lukke det skrikende hulrommet
Ville en ekstraordinær ild være nok til å rense det?
Jeg vandrer i nærheten, forvirret, konsentrerer meg allerede
For ikke å skli på den tvilsomme stien.

På dette vakre stedet, hvem skulle trodd det?
Vi kan ikke lenger lukke det skrikende hulrommet


Sirkelen

Français

Une fois le cercle refermé, il s’ouvrit.
Les rais de lumière blanche commençaient à onduler vers le ciel quand les guides se joignirent à cet élan.
Je levai les yeux vers le ciel, ce même ciel que le Christ contemplait lorsqu’il eut pardonné aux hommes.
Des larmes tranquilles m’envahirent, et mon esprit forma ces mots :
“Ainsi, ils créèrent une nouvelle œuvre”

Norwegian

Gare peting ang sang
Når fraværet innhylles i et illusorisk nærvær, våkner den fargerike ellipsen til liv.

Da sirkelen var sluttet, åpnet den seg
De hvite lysstrålene begynte å bølge mot himmelen
Da guidene sluttet seg til.
Jeg løftet blikket mot himmelen
Den samme himmelen som Kristus betraktet da han hadde tilgitt menneskene.

Stille tårer fylte øynene mine
Og tankene mine formet disse ordene:

Slik skapte de et nytt verk

Sirkelen

Une fois le cercle refermé, il s’ouvrit.
Les rais de lumière blanche commençaient à onduler vers le ciel quand les guides se joignirent à cet élan.
Je levai les yeux vers le ciel, ce même ciel que le Christ contemplait lorsqu’il eut pardonné aux hommes.
Des larmes tranquilles m’envahirent, et mon esprit forma ces mots :
“Ainsi, ils créèrent une nouvelle œuvre”

Gare peting ang sang
Når fraværet innhylles i et illusorisk nærvær, våkner den fargerike ellipsen til liv.

Da sirkelen var sluttet, åpnet den seg
De hvite lysstrålene begynte å bølge mot himmelen
Da guidene sluttet seg til.
Jeg løftet blikket mot himmelen
Den samme himmelen som Kristus betraktet da han hadde tilgitt menneskene.

Stille tårer fylte øynene mine
Og tankene mine formet disse ordene:

Slik skapte de et nytt verk


Union

Français

Nous nous cherchions de toutes nos forces
Par différents corps, endroits, moments
Fragiles, passionnés, enthousiastes

Nous jouions sur le fil de la dépendance
Où l’oubli de soi condamne
Les deux.

Au début, nous ne nous connaissions pas.
Puis viendra le jour où elle pensera à moi pour la dernière fois.
De l’après ou l’avant
Quel temps est le plus long ?

Tous les hommes sont le Dieu.
Toutes les femmes sont la Déesse.
Dans chaque seconde de Création engagée de leur union latente
Certains se souviennent qu’ils sont
Les deux.

Norwegian

Vi søkte etter hverandre med all vår kraft
Gjennom ulike kropper, steder, øyeblikk
Skjøre, lidenskapelige, entusiastiske
Vi lekte på avhengighets line knivsegg

Der selvforglemmelse feller
Begge
Der selvforglemmelse feller
Begge

Først kjente vi ikke hverandre.
Så kommer dagen da vi tenker på hverandre for siste gang.

Etter eller før
Hvilken tid er lengst?

Alle menn er Guder. (Alle me-e-enn er Guder)
Alle kvinner er Gudinner.
I hvert sekund av den hengivne skapelsen i deres latente union
Noen husker at de er
Begge

Union

Nous nous cherchions de toutes nos forces
Par différents corps, endroits, moments
Fragiles, passionnés, enthousiastes

Nous jouions sur le fil de la dépendance
Où l’oubli de soi condamne
Les deux.

Au début, nous ne nous connaissions pas.
Puis viendra le jour où elle pensera à moi pour la dernière fois.
De l’après ou l’avant
Quel temps est le plus long ?

Tous les hommes sont le Dieu.
Toutes les femmes sont la Déesse.
Dans chaque seconde de Création engagée de leur union latente
Certains se souviennent qu’ils sont
Les deux.

Vi søkte etter hverandre med all vår kraft
Gjennom ulike kropper, steder, øyeblikk
Skjøre, lidenskapelige, entusiastiske
Vi lekte på avhengighets line knivsegg

Der selvforglemmelse feller
Begge
Der selvforglemmelse feller
Begge

Først kjente vi ikke hverandre.
Så kommer dagen da vi tenker på hverandre for siste gang.

Etter eller før
Hvilken tid er lengst?

Alle menn er Guder. (Alle me-e-enn er Guder)
Alle kvinner er Gudinner.
I hvert sekund av den hengivne skapelsen i deres latente union
Noen husker at de er
Begge